Energigjenvinning

Energigjenvinning med antimikrobiell effekt (kort oppsummering)

God ventilasjon gir et sunnere inneklima (www.stami.no). Gjenvinning av energi fra ventilasjonsluften gir i tillegg en energiøkonomisk effekt. Covent A/S har produsert sin patenterte roterende gjenvinner i ulike størrelser siden 1973. Rotoren virker ved at den om vinteren gjenvinner varme fra avtrekksluften og avgir denne til tilluften. Om sommeren tas varmeenergi fra tilluften slik at denne avkjøles, og varme overføres tilavtrekksluften. Dersom luften som går gjennom rotoren har høyere temperatur enn selve rotoren vil det dannes kondens. Dette stiller store krav til gjenvinneren og dens materiale. For det første er det viktig for levetiden at materialet i gjenvinneren ikke ruster eller korroderer. Videre er det er viktig at kondenserte vanndråper evaporeres raskt fra gjenvinneren fordi disse blant annet hindrer luftstrømmen og dermed reduserer effektiviteten av varmegjenvinningen. Til sist er det viktig at vekst av mikroorganismer, som bakterier og sopp, forhindres i gjenvinneren for å sikre et bra innemiljø. Luften er ikke steril og inneholder en rekke mikroorganismer. Fuktighet sammen med de temperaturene som normalt finnes i gjenvinneren har potensial til å kunne gi gode vekstvilkår for en rekke ulike sopp og bakterier. 

Covent har i samarbeid med en italiensk samarbeidspartner, videreutviklet gjenvinneren sin med tanke på å lage en mest mulig effektiv energigjenvinner som også skal sikre et bra innemiljø. Løsningen består i at aluminiumet i rotoren dekkes med et tynt lag bestående av tre komponenter; Oxsilan MM0705, Parmetol DF19 Forte og Gardobond H7072. Mikrobiologene ved IRIS, Anne Vatland Krøvel og Ragnhild Wiik, har gjennomført et prosjekt med målsettingen å dokumentere den antibakterielle effekten til belegget på rotorens aluminium. Som testorganismer ble det benyttet et utvalg potensielt patogene organismer vanligvis brukt i laboratoriestudier. I tillegg ble det benyttet ulike typer bakterier og sopp isolert fra luft som forventes å finne i et ventilasjonsanlegg. Ulike typer bakterier og sopp krever ulike betingelser for å vokse, f.eks. når det gjelder vekstmedier og temperatur. De undersøkte mikroorganismene ble dyrket under betingelser regulert for å gi god vekst for den enkelte organisme. Prosjektet ble gjennomført i laboratoriet til IRIS der en rekke kjente organismer ble utsatt for bla. stoffet Parmetol DF19.

Figuren viser effekt av Parmetol brukt på rød gjærsopp etter henholdsvis 4 og 10 dager.

Fra en omfattende sluttrapport siteres et av mange kommentarer fra forskerne:  "I flytende form viser Parmetol DF19 effekt for de fleste av mikroorganismene som er undersøkt. Effekten er som forventet størst for sopp, hvor Parmetol DF19 hindrer vekst for to av soppene ved de to høyeste konsentrasjonene.. Effekten av Parmetol DF19 oppheves dersom soppkonsentrasjonen blir veldig høy. For bakterier er det også effekter, men total hindring av vekst ses kun i to tilfeller (E. coli og L.pneumophila) og da kun ved høyeste konsentrasjon av Parmetol DF19. Også her er effekten avhengig av antall bakterier. Parmetol DF19 har en antimikrobiell effekt. Virkningen er imidlertid en funksjon avkonsentrasjonen av antimikrobiell komponent samt av type og mengdemikroorganismer. Langtidsvirkning er ikke undersøkt. Samtidig er det knyttetusikkerhet til hvor fast belegget er festet til aluminiums overflate.