Solenergi |
|
Tre prosjekt er så langt gjennomført innen sol: 1) "Solenergi for framtidens næringsbygg" 2) "Tynnfilm solceller og energiutbytte for RES-bygget" 3) "Soldrevet inneklima" 1) Prosjekt "Solenergi for framtidens næringsbygg" (kort sammendrag) Teknova, ved Anne Gerd Imenes har på oppdrag fra Rogaland Energisenter gjennomført en studie som gir en oversikt over nåværende og framtidsrettet teknologi for integrasjon og bruk av solenergi i bygg, spesielt rettet mot framtidens lavenergi næringsbygg/kontorbygg. Studien tar spesielt hensyn til forhold som har relevans for det planlagte RES-bygget. Studien ble finansiert av Forskningsrådets VRI-program. Under følger en skisse av RES-byggets plassering i forhold til terreng og solinnstråling.
![]() Som et av mange eksempler, peker Anne Gerd Imenes på Operabygget som har innebygget 300m2 solceller som har en virkningsgrad på 16%. Solcellene produserer 20.000 kWh/år. På vegne av Rogaland Energisenter har Teknova, ved Rune Strandberg gjennomført en studie som viser energiutbytte basert på tynnfilm solceller som dekker 1000 m2 av tak og vegger på det planlagte RES-bygg. I den matematiske modeleringen er det tatt hensyn til byggets plassering, typografien og forventet solenergi i løpet av året. Studien vurderer også nødvendg utforming av tynnfilm solceller plassert på aktuell fasade. Som eksempel viser studien at 1000 m2 solceller vil produsere 67.000 kWh i løpet av året, men da som ventet med store variasjoner over året.Noen av studiens resultater vises nedenfor: ![]() Figur 1. Forventet solinnstråling / solenergi i løpet av året. ![]() Figur 2. Horisontensom er brukt i simuleringen, solens posisjon på himmelen ved forskjellige klokkeslett gjennom året. 3) Prosjekt "Soldrevet inneklima" (kort sammendrag) Teknova ved Rune Strandberg har gjennomført en studie som gir en oversikt over teknologier og løsninger for soldrevet inneklima. I studien har en sett på konseptene bak soldrevne ventilasjonsmetoder som doble fasader, trombevegger og solskorsteiner, samt soldrevne kjølemetoder som termiske varmepumper, sorpsjonskjøling og kulverter. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets VRI-program. Nedenfor vises to konsepter, en for passiv ventilasjon og en for aktiv ventilasjon. ![]() Figur 1. Skisse av trombevegg ![]() Figur 2. Prinsipp for åpen sorbsjonskjøling • Bedre inneklima siden luftfuktigheten kan kontrolleres, særlig viktig i varme, fuktige strøk. • Redusert elektrisitetsforbruk. • Muligheter for å svitsje mellom ulike varmekilder. • Uten ozonskadelige gasser eller drivhusgasser. • Kjølingen er basert på vann. Ulemper ved slik kjøling er: • Kjølepotensialet avhenger av vær og klima (lufttemperatur, luftfuktighet, etc.) • Dårlig designede anlegg kan føre til hygieniske problemer. • Roterende deler trenger vedlikehold. Rapporten peker videre på de teknologiske utfordringer for soldrevet sorpsjonskjøling: Selv om kommersielle systemer av ulikt slag allerede er på markedet, er soldrevet sorpsjonskjøling fortsatt på utviklingsstadiet. I tillegg er det utfordringer rundt varmelagring der det er nødvendig å se på styringssystemet for optimalisert drift. |